where is the love ?

Hva er det med meg å falle for feil folk hele tiden? Ikke nok med at det bare er feil folk, men jeg faller for fort i det hele tatt! Jeg blir betatt ved den minste ting, og alt skal være så forbanna komplisert. Enten er gutten en jævla drittsekk som kun er ute etter én ting, eller så er han overivrig, og det er det værste jeg veit. Må være en perfekt balanse mellom ivrig og overlegen, men den personen fins ikke. Hvertfall ikke for meg. Hva foregår oppe i hodet på gutter når de er dritsøte og virker som den perfekte gutten og får deg til å falle for han, når de kun gir faen etter litt? HVA GJØR MAN GALT? Jeg skjønner egentlig lite av det. Har hatt forhold siden ungdomskolen nå, og har ikke vært singel på flere år. Nå som singeltiden min er her føler jeg meg nesten desperat etter å ha noen, selvom jeg egentlig bare vil være singel og leve livet. Føler meg så tom, føler for å ha noen å kose på, nusse på nesa, noen til å holde rundt meg, si de er glade i meg og føle meg trygge hos. HVOR ER DU?

Nå har jeg lært at jeg skal være forsiktig med hvem jeg tar for fort innpå meg, være forsiktig når jeg blir kjent med folk og heller bare se på alle med et venneperspektiv. Takk, Susanne.