HVA GJØR MAN IKKE FOR EN BROWNIE.

Ulla har maset om den brownies'n vi spiste når vi var i Oslo for en uke siden, HVER eneste dag nå. Så ja, da ble det til at vi dro på tur for å finne en lik en. Nemlig en 7-eleven brownie! De hadde ikke en eneste 7-Eleven i Sarp, så vi kjørte helt til Fredrikstad. Guess what? Vi klarte å kræsje. Igjen. Stakkar bullet. Snart er den en eneste stor skraphaug. Dere skjønner - Ulla kræsja nemlig i helgen og. 80 km/t rett ut i en grøft. Kan jo tenke dere. Er vel ikke lenge til jenta blir drept om ho ikke passer seg litt mer. ULLA - BE CAREFUL FFS. Jeg blir gal av deg. Så ja, det tok jo litt tid det med det kræsjet. Det kunne jo faktisk hende damen vi kjørte på måtte skrote hele bilen sin i tilfelle den ble litt skeiv foran. Jesus. Jeg blir så gal.

Ok, så ikke nok med det. Men når vi kjørte ned i gågata, sier jeg til Ulla "Sjekk han da, han var jo fin!" Så tror du ikke ho setter i gang med å legge seg på hornet og tuter rett ved siden av han mens hun kjører sakte forbi? Med han på MIN side?! Jeg gaper og hyler og blir så flau at jeg gjemmer meg. Jeg hadde vinduet helt oppe. BRA IDA. Han må ha trodd at jeg led av ett eller annet. Og så - når vi hadde fått tak i den sletne brownien kom vi til å gå forbi hele kamerateamet til HELLSTRØM pluss mannen selv?! Gud. Mens vi gikk å trøkka i oss brownie så det nesten tøt ut av ørene våres, mens de filma der. Herregud, det så vi jo etterpå. Flaut det og. I tillegg kjørte det en klovn med nese og lue og hele pakka forbi oss etterpå. Også klarte vi å lage kø fordi vi skulle late som vi kjente noen og skulle vinke febrilsk (ja, vi er litt teite innimellom se) og da glemte vi helt bort trafikken og fikk milevis med kø bak oss. Og sinte bilister. I tillegg kom jeg på jobb - og fant ut at jeg ikke skulle jobbe idag. Dette skjedde på én time. Syk dag.


Dro til Trine, og var der noen timer. Klarte å sovne. Og snakke i søvne. Etter bare 15 minutters søvn var jeg så full av energi så jeg omtrent lagde min egen våkne-opp dans på gulvet hos Trine der, mens ho rista på hue og mente jeg måtte ha vært søt som barn. Apropo barn. Jeg fant et bilde av meg selv. Et par år siden kan man si.


Nå er det nattan. Jaaaa.