HVORFOR MÅ JEG ALLTID GRÅTE NÅR JEG SER ANDRE GRÅTER?

Mange har et "ikke så bra" inntrykk av meg. Mange mener jeg er bitch. Mange mener jeg er udregelig. Mange mener jeg er selvopptatt. Mange mener jeg er stygg. Mange mener at jeg tror jeg er noe. Mange mener jeg ikke bryr meg om andre enn meg selv. Mange mener jeg ikke er verdt en dritt. Slike påstander gjør meg utrolig irritert og forbanna, samtidig som jeg ønsker å ikke bry meg. Det er klart, er ikke alltid jeg bryr meg i like stor grad, det kommer jo selvfølgelig helt ann på hvem som kommer med slike påstander. Uansett - det som irriterer meg fryktelig er jenter som kommer med "Seriøst, bare sleng så mye dritt dere vil lissaaaam ;););) Jeg bryr meg ikke om hva dere sier, jeg bare driter i sånne som dere assssss." GREIT, det finnes sikkert et par prosenttall der ute som ikke eier følelser, men de fleste føler ett eller annet på det.

Men jeg egentlig på hva folk får ut av å slenge så mye dritt? Føler de seg bedre av den grunnen, eller hva er det? Jeg skal ikke si jeg er feilfri og at jeg aldri har sagt et vondt ord om noen, men jeg veit med meg selv at har ikke personen gjort meg noe, har jeg heller ingenting i mot de. Derfor lurer jeg også på.. Er det sånn folk tenker om meg og? At de ikke liker meg fordi jeg har gjort de noe? Jeg vil så gjerne vite det! For jeg er ikke en slem person. Jeg ønsker ikke folk vondt. Jeg har følelser akkurat som alle andre. Jeg gråter når andre har det vondt. Jeg gjør alt jeg kan for vennene mine. Jeg er utrolig følsom og vil alle det beste.. Tro det eller ei :-) Jeg og venninnene mine begynner å bli såpass gamle. Vi er 20 år, og jeg mener da at man bør være OVER det stadiet hvor man baksnakker og dolker folk i ryggen. Som regel er det yngre personer som slenger med leppa, men uansett da. Herlighet, barn - gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg :-) Har dere aldri hørt om den før eller?

Til tross for dette har jeg mange gode, herlige venninner som jeg elsker av hele mitt hjerte. Dere kjenner meg som person, veit hvordan jeg egentlig er, vi har det superbra sammen, og uten hverandre hadde vi aldri vært her vi står i dag :-)



Jeg veit det er flere enn meg som kan føle det slik innimellom. Grunnen til at jeg skrev dette innlegget er fordi jeg veit hvordan dere har/har hatt det, jenter og det eneste jeg kan si er;
Hev dere over det. Le av hva folk sier - vis at du er bedre enn de, ved å la vær å slenge dritt tilbake. Ta vare på de vennene du har, ikke ta noen for gitt. Det er bedre å ha kun noen ordentlig, ekte venner enn en hel haug med bare "venner". Dere skjønner hva jeg mener. Vær positiv og smil hver dag :-) Tvinger man seg selv til å smile vil kroppen utskille endorfiner - det som gjør at du føler velvære, det som gjør at du føler deg glad. Smil til deg selv selvom du er nedfor. Det kan lure kroppen til å føle deg bedre :-) Det er helt sant!

Love!