HJELP. ÅÅH. MYH..

Jeg er så flink! Virkelig. Jeg skader meg alltid i fylla. Uansett, om jeg tryner på isen, faller ned trapper, whatever. Men! Igår var det ikke engang min skyld jeg lå langflat i snøen! Åneida, det var Petter som absolutt skulle løpe nedover bakken (les: MED MASSE IS!) med meg på ryggen. Jess, og da var'e gjort. Men selvfølgelig måtte jeg forårsake noe selv også. Men det var idag da. Heldig som jeg er. Litt ivrig på å komme meg ut av stjernehallen fordi jeg kunne høre kebaben rope på meg helt fra Nelly's kebabhouse, klarte jeg å løpe på en STOR, forbanna søplepose. Egentlig var det den som angrep meg, for den kom fra ingen steder. Eller så må jeg bare lære meg hvordan jeg bruker øynene mine. Ihvertfall, i den lå det knuste flasker og selvfølgelig sto den rett ut av posen da, mens jeg løp forbi og klarte å revne hele leggen min. Digg. Skal ærlig innrømme at verken jeg eller Ulrikke fikk så utrolig stor matlyst da jeg dro opp buksa og nesten kunne se inn til beinet mitt. Mmm. DIGG.

Så ja, her sitter jeg da, svimmel og litt utenfor etter at jeg har anstrengt så sinnsykt for å ikke fly på legen som sydde beinet mitt, fordi jeg trodde jeg skulle DØ av smerte pga bedøvelsesprøyten. Hva skulle jeg gjort uten Ulla som kilet meg på armen og snakket om hvor bra vi skulle ha det i Ayia Napa i sommer?! Grinte som en lidene mus og hyla værre enn en stukken gris. Kan noen ta over klønheten min? Er Ulla som har smitta meg!!!

En sliten Ida, nettopp hjemme fra legevakten.

Neste er vel at jeg må amputere en eller annen kroppsdel. Great. Ja, nå får dere synes synd på meg!