Innimellom har jeg perioder hvor alt egentlig bare går.. rett vest! Eller rett ned. Rett til helvete, er det ikke det det heter? Akkurat nå føles det bare ut som om jeg sliter med alt og at alt går i mot meg hver eneste dag. Jeg orker ikke legge ut om alt, for er jo en del personlig. Psykisk. Ikke at jeg har store problemer sånn sett, men ting bare bygger og bygger seg oppover.
Først og fremst er jeg lei meg for at jeg ikke får til det jeg vil. Jeg ønsker så sterkt å kunne mestre forskjellige oppgaver, få til ting jeg må få gjort, klare det jeg vil. Men om dagen så føles det heller ut som om alt er ment til å gå .. ja, rett til helvete da. Bare det å reise seg opp fra sofaen er et ork. Viljestyrke er noe jeg kan se langt etter. Jeg vil, jeg vil, men jeg får ikke til..
For det andre er det visste mennesker som skuffer meg. Som snakker stygt, uten å ha noen som helst grunn til det. Personer jeg overhodet IKKE trodde var sånn, som rett og slett har overrasket meg utrolig negativt. Man kan ikke tro på alt man hører vet dere :-) Det trodde jeg dere hadde lært. Hvertfall vi som bor her i Fredrikstad og Sarpsborg burde ha lært det lenge før andre verdenskrig, for å si det sånn. Her er jo alt helt kaos.
For det tredje, når venner av meg har det vondt og er lei seg - det går veldig innpå meg. Ingen skal ha det sånn som h*n har det nå. Ingen skal gå rundt å være lei seg pga noe som ikke er denne personens skyld. Ingen skal gå rundt å være redd for hva som kan skje når man setter foten utenfor døren. Ingen skal godta å bli undertrykt, brukt og rett og slett mishandlet på noen som helst måte. Jeg bryr meg!
Beklager for lei-seg innlegg, bare følte jeg måtte få ut noe.. Håper dere har en super mandagskveld, puser. Nå skal jeg rydde rommet før jeg blir begravd i rot her. Om jeg får meg opp av sofaen..
.jpg)
3 comments:
Hei:) Kjedelig å ha det sånn da:( De fleste kjenner seg nok igjen i det du skriver, det gjør jeg også. Noen ganger er viljestyrken på bånn; og som du sier er det nesten ett prosjekt i seg selv, bare det å komme seg opp av sofaen, eller at det er hardt bare å tenke seg ting man burde/skal gjøre.. Kjenner til det der. Men håper det ordner seg for deg da, noe det helt sikkert gjør=)
Ha en fin dag søta!
Stakkars deg. Har det litt sånn selv. Men tenk på det positive: Du har mange venner (Ikke alle som har), du er tynn, pen, har en snill familie og har jobb. Dessuten er leppene dine utrolig søte. :) Dra ut i helgen, det hjelper sikkert. Life goes on, UANSETT! Og husk, en sykt bra oppmuntring er: når ting er på bånn, kan det bare bli bedre.
Klem
Hei :)
Tenkte jeg skulle legge igjen en liten kommentar på dette innlegget, siden jeg kunne kjenne meg igjen i veldig mye av det. Motivasjon er ikke alltid enkelt å finne, særlig ikke når folk rundt seg er så negative. Håper alt ordner ser for deg iallefall! Klem <3
Post a Comment