YOU'LL BE IN MY HEART.

Nå skulle jeg egentlig ha startet med å gjøre ferdig prosjektet mitt for lenge siden. Tror dere jeg klarer det eller? Nææ. Eneste som surrer rundt oppi tankene mine nå er Guttorm. Og meg. Meg og Guttorm. Er egentlig ikke noe særlig fan av å legge ut om break-ups på nett, men dere kommer jo til å få vite det før eller seinere uansett. Ting er så hardt. Ting er så vanskelig. Hvorfor kan vi ikke bare leve i en perfekt verden? I et perfekt hus, med en perfekt hage, en perfekt jobb og en perfekt kjæreste? Verden er dessverre ikke slik du vil den skal være, kanskje heller mer motsatt. Når to mennesker elsker hverandre skal det jo være slik at man kan være sammen! Eller hva? Det er jo det som er mening. Men.. Som dere sikkert alle har fått med dere er det jo en stor avstand mellom oss. Og den dreper oss begge.. Det går ikke mer. Bare funker rett og slett ikke.

Hadde det vært snakk om dette ene året hadde vi klart oss. Det veit jeg. Vi har holdt ut helt fra August med denne avstanden, men når vi begge veit at vi aldri kommer til å ende opp i samme by, på grunn av utdanning og jobb må vi bare gi opp. Å være kjærester og bo i forskjellige land er en forferdelig utfordring.. Så venner er kanskje det beste. Men en ting som er sikkert og visst, det er at ingen er så god som G. Og det mener jeg fra langt inni hjerteroten. Han har personligheten, egenskapene og alt en kjæreste må ha. Man skal virkelig være heldig for å finne seg en slik herlig gutt. Jeg var verdens heldigste, men selvfølgelig kunne det ikke vare evig..
Jeg orker ikke sitte her å legge ut mer, jeg vil egentlig bare legge meg under dynen og forsvinne fra verden. Kjærligheten er rett og slett jævlig. Og det værste er at vi ikke kan leve uten den. Eller med den.

Kommer alltid til å være glad i deg. Uansett hva.